Hvor ofte bør man øve på en evakueringsplan?

DSB anbefaler at familier øver på evakuering minst en gang i året. Det er også lurt å øve etter at dere har flyttet, bygget om eller fått nye familiemedlemmer. Barn bør øve regelmessig slik at de vet hva de skal gjøre uten å bli redde.

Hva er det viktigste å ta med ved evakuering?

Det viktigste er dokumenter (ID, pass, forsikringspapirer), medisiner, vann og en lommelykt. DSB anbefaler å ha en ferdigpakket evakueringsbag ved utgangen som dekker de første dagene. Ikke bruk tid på å pakke — ta det som er klart og kom deg ut.

Hva gjør jeg hvis rømningsveien er blokkert?

Lukk dører mellom deg og brannen eller faren. Ring 110 (brann) eller 112 (politi) og gi beskjed om hvor du befinner deg. Gå til et vindu og gjør deg synlig. Ha alltid kartlagt minst to utganger fra hvert rom som en del av evakueringsplanen.

Trenger man en evakueringsplan i en leilighet?

Ja, absolutt. I leiligheter er rømningsveiene ofte begrenset, og det er ekstra viktig å kjenne til trapperom, nødutganger og eventuelle brannstiger. Brannvesenet anbefaler at alle som bor i blokk har en plan for evakuering.

Kompanikollen: Beredskapstest og praktiske ferdigheter

Skrevet av Peter Meyer · Kompanikollen

Denne artikkelen er en del av Kompanikollens kunnskapsbibliotek om beredskap, egenberedskap og praktiske ferdigheter. Innholdet bygger på anbefalinger fra blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

En evakueringsplan kan være avgjørende dersom du må forlate hjemmet raskt. Det kan skyldes brann, naturhendelser, gasslekkasje eller andre farlige situasjoner.

Hvis noe skjer, har du ofte bare minutter på å handle. Derfor er det viktig å vite hvor du skal gå, hvordan familien din kommuniserer og hva dere skal ta med dere.

Ved å lage en enkel evakueringsplan på forhånd kan du redusere stress og øke sjansen for at alle kommer seg trygt ut.

Hvorfor en evakueringsplan er viktig

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle familier har en plan for hvordan de raskt kan komme seg ut av hjemmet ved brann eller andre nødsituasjoner.

En evakueringsplan handler ikke om å være redd — det handler om å være forberedt. Når alle i familien vet hva de skal gjøre, reduseres panikk og forvirring i en kritisk situasjon.

Du sparer verdifulle minutter i en nødsituasjon

Barn og eldre får trygghet gjennom forutsigbarhet

Du unngår kaotiske beslutninger under press

Familien vet hvor de skal møtes hvis de blir separert

Ifølge Røde Kors er forberedelse den viktigste faktoren for å redusere skader og redde liv ved plutselige hendelser.

Når kan du måtte evakuere hjemmet

Det finnes flere situasjoner der du kan bli nødt til å forlate hjemmet raskt:

Brann — Den vanligste årsaken til evakuering i Norge

Gasslekkasje — Krever umiddelbar evakuering uten bruk av elektriske brytere

Flom eller skred — Spesielt aktuelt i utsatte områder

Industriulykker — Utslipp av farlige stoffer kan kreve evakuering av hele nabolag

Ekstremvær — Storm eller orkan kan gjøre hjemmet utrygt

DSB påpeker at nordmenn generelt er dårlig forberedt på å evakuere hjemmet. En enkel plan kan utgjøre forskjellen.

Slik lager du en evakueringsplan steg for steg

En god evakueringsplan trenger ikke være komplisert. Det viktigste er at den er konkret, kjent for alle i familien og øvd på minst en gang.

Bestem et møtested

Velg et fast sted utenfor hjemmet der alle skal møtes ved evakuering. Det kan være en nabo, et tre i hagen eller en parkeringsplass i nærheten.

Velg et sted som er trygt og lett tilgjengelig

Sørg for at alle i familien kjenner stedet

Ha gjerne et møtested nummer to, litt lenger unna

Planlegg flere rømningsveier

Kartlegg minst to utganger fra hvert rom. Hvis hoveddøren er blokkert, må du vite om du kan komme deg ut gjennom et vindu eller en annen dør.

Gå gjennom hvert rom og identifiser to mulige utganger

Sjekk at vinduer lar seg åpne

Fjern ting som blokkerer rømningsveier

Avtal hvordan dere kommuniserer

Hvis familien blir separert under evakuering, er det viktig å ha en plan for hvordan dere kontakter hverandre.

Velg en kontaktperson utenfor husstanden som alle kan ringe

Ha viktige telefonnumre skrevet ned på papir

SMS fungerer ofte bedre enn samtaler ved overbelastet mobilnett

Les også: Hva gjør du hvis mobilnettet faller ut?

Øv på evakueringsplanen

En plan som aldri er øvd på, fungerer sjelden i praksis. DSB anbefaler at familier øver på evakuering minst en gang i året.

Gjennomfør en øvelse med hele familien

Tidsbestem øvelsen — klarer dere å komme ut på under 2 minutter?

Evaluer etterpå: Hva fungerte? Hva bør forbedres?

Er du usikker på hvor forberedt du er?

De fleste tror de er godt forberedt – men få har faktisk testet det.

3 minutter · personlig beredskapsscore

Ta beredskapstesten

Hva bør være i en evakueringsbag

En evakueringsbag (også kalt «grab bag» eller beredskapssekk) bør stå klar ved utgangen. DSB anbefaler at den inneholder det du trenger for de første dagene.

Vann og enkle matvarer (energibarer, nøtter)

Førstehjelpsutstyr

Lommelykt med ekstra batterier

Kopier av viktige dokumenter (ID, forsikring, pass)

Kontanter

Varme klær og regnjakke

Medisiner familien trenger

Lader og powerbank til mobiltelefon

Les også: Hva gjør du hvis strømmen går?

Sjekkliste for evakueringsplan

Bruk denne sjekklisten for å sikre at familien er forberedt:

Avtal et møtested utenfor hjemmet

Kartlegg minst to rømningsveier fra hvert rom

Ha en evakueringsbag klar ved utgangen

Avtal hvem dere kontakter dersom dere blir separert

Skriv ned viktige telefonnumre på papir

Øv på planen sammen minst en gang i året

Snakk med barna om hva de skal gjøre

Test din egen beredskap

Har du en evakueringsplan? Vet alle i familien hva de skal gjøre? Mange tror de er forberedt, men oppdager hull i beredskapen sin først når det er for sent.

Ta Kompanikollens beredskapstest på 5 minutter og få en personlig beredskapsscore med konkrete forbedringsforslag.